Slik velger du riktige terrassebord

En treterrasse kan danne grunnlaget for noen av de beste øyeblikkene i livet ditt. Men før du kaster deg over byggeprosjektet, bør du tenke over hvilken tresort som skal utgjøre din nye terrasse. Det er nemlig ikke likegyldig om du bruker trykkimpregnert treverk, mykt treverk eller eksotiske tresorter fra andre land.

Du har bestemt deg for at du skal ha en terrasse. Og du er også rimelig sikker på at den skal være av treverk. Så langt, så bra. Men hvilke fordeler og ulemper er det med de forskjellige tresortene, og hvilken bør du velge?

I denne veiledningen forsøker vi å gjøre deg klar til å ta det helt riktige valget. Vi skal se nærmere på følgende:

Fordeler og ulemper med en treterrasse
Hvilke tresorter er velegnet til terrasser?

Fordeler og ulemper med en treterrasse

Har tanken om en terrasse først satt seg i hodet ditt, vil du trolig svært raskt – som et naturlig neste steg – vurdere ulike materialer. Som utgangspunkt står valget mellom tre, stein og kompositt.

Alle tre typer har fordeler og ulemper, og her vil vi konsentrere oss om treverkets styrker og svakheter:

Fordeler

Treverk er sjarmerende, levende og behagelig å gå på – også med bare sommerføtter
En treterrasse kan bygges stort sett slik du vil, og kan derfor enkelt tenkes sammen med husets øvrige arkitektur
En treterrasse er forholdsvis enkel å bygge
Den tørker raskt etter regnvær

Ulemper

En treterrasse er ofte veldig glatt når den er våt
Treverket holder ikke like lenge som stein eller andre harde materialer
De fleste tresorter krever jevnlig vedlikehold
Treverket kan bli angrepet av alger

Hvilke tresorter er velegnet til terrasser?

En terrasse er en bruksgjenstand, og derfor må den tåle mange og mye. Når været viser seg fra sin verste side, har terrassen ingenting å stå imot.

Og når unger og lekekamerater forvandler terrassen til siste skanse i krigen mellom cowboyer og indianere, har den ingenting annet å gjøre enn å håpe på det beste.

Slitasjen året rundt stiller krav til holdbarheten. Og derfor kan det være en fordel å tenke seg godt og grundig om før du kjøper de første og billigste terrassebordene.

Når så det er sagt, kommer vi ikke utenom at alt treverk er organisk materiale og derfor vil brytes ned over tid. Men det er sannhet med modifikasjoner. For innen ulike tresorter er det en enorm forskjell på holdbarheten, og noen sorter fungerer ganske enkelt bedre som terrassebord enn andre.

For oversiktens skyld deler vi her de mest velegnede tresortene inn i fire kategorier:

Trykkimpregnert treverk
Terrassebord i mykt treverk
Terrasser i hardt treverk
Varmebehandlet treverk

Trykkimpregnert treverk

Trykkimpregnert treverk er vanligvis furu, som på grunn av en kjemisk impregnering er mer motstandsdyktig mot råte og sopp. Det er mye brukt i stort sett alle utendørs byggearbeider – fordi det er billig, har lang holdbarhet og er motstandsdyktig (hvis det vel å merke behandles jevnlig med trebeskyttelse).

Trykkimpregnert treverk kan inneholde stoffer som er problematiske for miljø og helse, og det er også stor forskjell på kvaliteten på det trykkimpregnerte treverket. En tommelfingerregel er å velge treverk som er merket av Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR-merket). Merkingen bør være din garanti for trykkimpregnert treverk med lang holdbarhet.

Miljødirektoratet anbefaler også at man kjøper trykkimpregnert treverk som er merket med NTR-merket eller de europeiske standardene DS/EN. Merkene sikrer at impregneringen forlenger treverkets levetid, og at treverket er til minst mulig fare for forbrukeren og miljøet.

Terrassebord i mykt treverk

Terrassebord i mykt treverk er ofte førstevalget når en ny terrasse skal legges. De er billigere enn harde tresorter, og er samtidig enkle å bearbeide. Mykt treverk kan være:

Gran
Furu
Lerk
Sedertre

Mykt treverk holder i utgangspunktet ikke like lenge som hardt treverk, men enkelte myke tresorter har fra naturens side en holdbarhet på opptil 25 år.

Man bør som hovedregel sørge for jevnlig trebeskyttelse av en terrasse i mykt treverk.

Terrassebord i hardt treverk

Terrassebord i hardt treverk har den store fordelen at de i utgangspunktet har svært lang levetid. Eik, som tilhører denne kategorien, kan for eksempel vare i 50 år uten jordkontakt. Baksiden av medaljen er at hardt treverk ofte er vesentlig dyrere enn de mykere variantene. Til familien av hardt treverk hører blant annet:

Eik
Teak
Robinia
Jatoba
Cumaru
Ipé

Hardt treverk inneholder mer olje og andre stoffer fra naturens side som gjør treverket mer motstandsdyktig mot angrep fra råte og sopp. Det betyr også at en terrasse i hardt treverk krever mindre vedlikehold.

De fleste ubehandlet hardtresorter patinerer med en sølvgrå farge. Ønsker man å bevare treverkets farge og glød, krever det jevnlig behandling med et trebeskyttelsesmiddel.

Varmebehandlet treverk

Varmebehandlet treverk – også kalt thermotre eller termisk behandlet tre – er treverk som er behandlet med høy varme og vanndamp. Under prosessen fjernes sukkerstoffene i treverket, og cellestrukturen endres. Resultatet er at råte og sopp ikke kan slå seg ned i treverket.

Varmebehandlingen kan utføres på de fleste nordiske tresorter, og de mest brukte er gran, furu, ask, lerk, bøk og bjerk.

Varmebehandlet treverk har lang holdbarhet, og det er en mer miljøvennlig løsning enn trykkimpregnert treverk, som er behandlet med kjemikalier.

Hvis man ønsker å bevare den rødbrune fargen som kjennetegner varmebehandlet treverk, krever det jevnlig behandling med et trebeskyttelsesmiddel. Hvis du derimot liker den sølvgrå patineringen, som du vanligvis ser på terrasser og fasader i hardt treverk, lar du bare naturen gå sin gang. Over tid vil det varmebehandlede treverket nemlig patinere og frembringe grålige nyanser.

Se vårt utvalg av trebeskyttelse